Til ettertanke

I dag er virkelig en dag til ettertanke. Gårsdagens grusomme hendelser kryper innunder huden som en ekkel følelse som ikke vil forsvinne. Sjokket var stort i går over å høre om bomben i Oslo, men ennå større av å høre om massakeren på Utøya. Å våkne i morges til ennå større dødstall enn i går, og nyheter om at en nordmann står bak er uvirkelig og tragisk. Jeg er sjokk! Jeg er sliten! Jeg er mettet på dårlige nyheter!

Alle mine tanker går til de menneskene som er direkte berørt av grusomhetene, foreldre/familie som ennå ikke har fått svar på hva som har skjedd med deres familiemedlemmer, de skadde som ligger på sykehusene og de som har sett grusomhetene med egne øyne.

Det uvirkelige har skjedd, det uvirkelige har skjedd 7 mil unna mitt rolige hjemsted og det uvirkelige har rammet hver eneste innbygger i hele Norge.

Måtte Norge stå styrket sammen i kampen videre, måtte vi alle vise vår medfølelse ovenfor de som trenger det mest og måtte Norge komme styrket ut av denne hendelsen på lang sikt!