Okei, det var en gang da Letraset Promarkers var et fremmedord i mitt vokabular. På den tiden synes jeg Promarkers var totalt unødvendig og ikke minst dyrt. Så når
MaritO på Skotselv-treffet for ca 1 år siden spurte om jeg ville teste hennes tusjer, sa jeg ja uten å nøle...jeg tenkte det var kjekt å få bekreftet hvor lite bruk for Promarkers jeg hadde. Så jeg fargela et stempeltrykk og var egentlig greit fornøyd med at det ble dette ene...
Noen uker senere ba jeg helt tilfeldig Marit om noen tips til hvilke tusjer som kunne være kjekke å ha. Jeg mener, hvis jeg nå skulle få lyst til å prøve bittelitt mer enn på bare ett stempeltrykk, så var jo eneste mulighet å kjøpe seg noen tusjer selv. Så sånn ble det... Rundt 15 tusjer ble bestilt og kom i posten få dager senere. Når man skal teste litt, så holder det jo ikke med et par farger...da får man jo ikke fargelagt noe særlig.
Mine 15 tusjer vokste på merkverdig vis til det dobbelte. Disse tusjene har en evne til å formere seg uten at en merker det selv. En dag har man 15 stykker, og vips så har man noen få dager senere 30. Merkelig fenomen.
Når antallet tusjer var rundt 50 var det på tide å få tak i noe skikkelig oppbevaring, så jeg skaffet meg Letraset sine permer. 2 permer ble bestilt, men selvsagt var det ikke plass til alle tusjene... Derfor ble ennå en ny perm kjøpt inn på messa forrige helg.
Og i dag innså jeg at denne nye permen tross alt hadde en god del plass igjen, og det er jo egentlig for dumt å sitte med en halvfull perm...? Så 11 nye tusjer ble kjøpt inn i dag og er nå vel plassert i permene (selvsagt sortert eller fargetoner...noe som gjorde at jeg måtte stokke om en god del for å få ting på riktig plass i riktig perm).
Av en eller annen grunn har mine 15 tusjer nå økt til 67 tusjer. Altså, hele 67 - sektisju- tusjer. Og jeg som egentlig ikke lager så mye kort en gang, og langt mindre fargelegger... Hva er det med Letraset Promarkers? Lurer de kundene? Svindler de oss? Er det noe slags stoff i tusjene som gjør at man blir avhengig og bare må ha fler? Vel, jeg skal vel innrømme skylden bak disse 67 tusjene er fullt og helt min egen... Eller går det an å skylde på
MaritO tro...siden hun lot meg prøve sine tusjer aller første gangen....?